Stopp utbyggingen av Skorveheia Vindpark.

Sjekk Alette Sandvik på Fb sitt innlegg om vindmøller !

Ankepunktene må være at dette påvirker naturopplevelsene som er viktig for-og har vært viktig for, mennesker i millioner av år. Det er kjent at under byggeprosessen og klargjøringen, derimot, blir dyr og fugleliv stresset av støyet, menneskene og anleggsmaskinene. Dette er brudd på dyrevernloven som sier at man ikke skal utsette dyr for utilbørlig stress. Dessverre, er vindmøller ofte plassert langs kysten, eller i høy områder. Flaggermus feks kan også bli skadet og drept av vindmøller. Her er det snakk om trykk som sendes ut fra de virvlende turbinbladene, og ikke krasj med vindmøllen. Flaggermusen er liten og skjør, og kan derfor få indre blødninger av de store trykket. Lyden vindmøller lager når turbinbladene roterer, er nokså stille. Det betyr ikke at de er lydløse. Blir de plassert for nærme husholdninger og beboere, kan lyden være irriterende da lavfrekvent støy kan høres 3 km unna. Vindmøller skaper mye støy, som kan gi stress og søvnproblemer, og på den måten kan man absolutt ikke avvise at det også er skadelig, konstaterer Henrik Møller. Han er professor ved avdelingen for akustikk under Institut for Elektroniske Systemer på Aalborg universitet, og ekspert på området. Støy virker inn på flere ting enn hørselen, og kan være helsefarlig selv når den ikke medfører hørselstap. Støy kan blant annet påvirke hjerte og karsystemet -gi høyere blodtrykk -bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer -påvirke ufødte barn -bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt /virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Forstyrret nattesøvn er blant de alvorligste helsevirkningene av trafikkstøy. Også andre støykilder kan forstyrre nattesøvnen. I Norge anslås det av en av 20 opplever søvnforstyrrelser på grunn av støy. Jevnlig søvnforstyrrelser kan lede til sykdom. Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Mange ulike negative reaksjoner på støy Støy kan medføre en ubehagelig opplevelse av å bli forstyrret. Det finnes også andre negative reaksjoner som følger av opplevelsen av støyen: apati, frustrasjon depresjon sinne utmattelse isolasjon hjelpeløshet Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy enn i område med lite trafikkstøy. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til i hvilken grad støy er årsak til disse helseproblemene. Epilepsi, svekket immunsystem mm. Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av støy kan ha en effekt på immunsystemet,og gi hormonelle og metabolske endringer. Her er likevel årsakssammenhengene usikre og på dette feltet trengs mer forskning. Tilvenning til støy? Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt: redusert andel drømmesøvn og dyp søvn opplevelse av nedsatt søvnkvalitet reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser. Overvekt og fedme Flere undersøkelser tyder på at støy kan bidra til overvekt og fedme. En undersøkelse fra Stockholm har påvist et samsvar mellom flystøy og kroppsmasseindeks og livmål. Den har korrigert for faktorer som livsstil, mosjon (eller mangel på mosjon), utdannelse, yrke, sosial status og evt. røyking og alkoholbruk. Gunn Marit Aasvang ved Folkehelseinstituttet har sagt til nrk.no at søvnforstyrrelser pga. støy kan gjøre at folk spiser mer usunn mat. Tap av hørsel Kraftig støy kan skade hørselen. Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlige hørselsskader. Du er mer utsatt når støynivået og eksponeringstiden økes, dvs. at faren for hørselsskader øker med støydosen. Hvis støynivået øker med 3 dB, dobles lydenergien, dvs. at du får samme støydose ved halvparten så lang eksponering. Faregrensene er usikre, men er antagelig omtrent som følger: 85 dBA - 8 timer 88 dBA - 4 timer 91 dBA - 2 timer 94 dBA - 1 time 100 dBA - et kvarter 112 dBA - ett minutt 115 dBA - 30 sekunder osv. Hørselstap er til en viss grad forbundet med hvilket yrke man har, og spesielt for menn over 45 år. Til særlig utsatte yrkesgrupper hører oljearbeidere og helikopterpiloter i oljebransjen, ansatte i diskoteker og nattklubber, callsenterpersonell m.fl. Men støy på arbeidsplassen er ikke den eneste årsaken til hørselsskader. Også MP3-spillere o.l. bidrar, ikke minst hos ungdom. I en del vestlige land er det anslått at ca. hver 6. ungdom har fått redusert hørsel. Hørselstap gir behov for lavere støynivå Ved normal hørsel krever en vanlig samtale at støynivået ikke overstiger ca. 60 dBA. Hvis språket er fremmed (f.eks. hvis en med norsk som morsmål følger en forelesning på engelsk) eller stoffet ukjent, er kravet til setningsforståelse opp mot 100 %, og kravet til støynivå strengere (ikke over 45 dBA). For folk som har hørselstap blir forholdene vanskeligere. Det kan kreve 10–20 dBA lavere bakgrunnsstøy for tilfredsstillende forståelighet – kanskje enda mer hvis hørselstapet er alvorlig.. Tinnitus (øresus) Om lag hver sjette mann og kvinne (opptil 17 %) i normalbefolkningen sliter med tinnitus. Av hørselshemmede har 60-70 % denne «private støyen» inni hodet sitt. Støy kan gi tinnitus. Det er ingen sykdom, men et symptom på en dysfunksjon i hørselssystemet. Og menn rammes oftere enn kvinner. Om lag 10 % av variasjonen i tinnitus skyldes arvelige forhold, viser studier ved Folkehelseinstituttet. Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt Personer som bor i støyende omgivelser eller er regelmessig utsatt for støy, har høyere risiko for å utvikle høyt blodtrykk, og pådra seg hjerte- og karsykdommer. Dette er en hovedårsak til at WHO anslår at ca 1 milllion leveår går tapt hvert år blant Europas befolkning, og at ca hvert 50. tilfelle av hjerteinfarkt kan tilskrives støy. En del av disse slagtilfellene medfører død. Ulykker Søvnforstyrrelser og andre følger av støy kan føre til ulykker, eller gjøre ellers ikke-dødelige ulykker fatale. Eksempler: Den trette og uopplagte arbeideren som bruker eller passer farlige maskiner og redskap. Trailersjåføren som får skrens fordi han sovner ved rattet fordi nattesøvnen ble ødelagt av støy. Prestasjoner etter 20 timers våkenhet (kl. 3 om natten) tilsvarer omtrent prestasjoner ved ca. 1 promille alkohol i blodet. Hvilken trailersjåfører tror du tør å ringe sin sjef og si: «Beklager, men jeg ble holdt våken til 3 i natt av det j…. diskoteket over gata. Jeg må derfor be meg fri i dag.» Den hørselsskadde som ikke hører brannalarmen, eller som ramler og brekker lårhalsen fordi hørselstap gjerne også skader likevektsorganene. Noen helseskader i tall Her er noen anslag for kostnader ved støy, og nytteverdien av å redusere støyen. De er basert på intervjuundersøkelser og annen forskning (kilde: Institute for European Environment Policy 2016: The Health and Social Benefits of Nature and Biodiversity Protection, s. 58f). I Storbritannia medfører støy på minst 55 dBA om dagen 1189 flere tilfeller av demens pr. år. I Madrid vil 1 dBA mindre gjennomsnittstøy føre til 584 færre dødsfall hvert år pga. hjerte-/karsyksommer, og det alene blant folk over 65. Byen har ca. fem ganger så mange innbyggere som Oslo, så overført til Oslo tilsvarer dette mer enn 110 færre dødsfall pr. år – alene pga. færre hjerte-/karsykdommer blant 65+. I tillegg kommer altså andre følger av støy, og hjerte-/karsykdommer blant <65. Til sammenligning omkom i 2015 fem personer i Oslos veitrafikk. 1 dBA mindre støy tilsvarer ca. 20 % mindre biltrafikk (med samme støy pr. bil), 10 km/t lavere fartsgrense, 3 prosentpoeng mindre tungtrafikk, eller at 4 prosentpoeng av tungtrafikken elektrifiseres. Støysvak asfalt vil redusere støyen mer enn 1 dBA. Har boligen en stille side (vekk fra veien), har dette samme virkning som 5 dBA mindre støy ved mest utsatte fasade (Öhrström m.fl. 2006). I 2011 beregnet EU-kommisjonen at veitrafikk- og jernbanestøy kostet 40 milliarder euro i EU-landene (ca. 350 mrd. kr). Hvis fordelingen er som i Norge, utgjorde veitrafikkstøy minst 95 %.

Når skal staten Norge skjønne at vi har vannkraft så det holder i dette landet, det må da gi mye mindre skader i naturen å utvikle og utnytte dette.

Helt idiotisk forslag. Vi må verne om vår flotte natur.

Det vil bli gjennomført Protestmarsj MOT Skorveheia vindmøllepark på søndag 12.mai klokken 16.00. Oppmøte Mønstremyra 16.00. Det vil bli servert fiskesuppe fra Fjordservice. Knytt på deg skoene å bli med

I tillegg er det bare å forvente at de kommer til å søke om å etablere langt høyere turbiner enn omsøkt. Veiene inn i slike områder er enorme og på linje med E-39 i størrelse (selv om det er grus). Håper virkelig dette stoppes