Fritt brukervalg på BPA i Indre Østfold Kommune

• Har du eller noen du kjenner behov for ekstra bistand i hverdagen? • Har du eller noen du kjenner opplevd at dere ikke har hatt reell brukermedvirkning eller ikke er tilstrekkelig hørt i «systemet»? • Ønsker du å bestemme over eget liv og ha reell brukermedvirkning? • Dersom noe skulle skje deg selv eller noen du kjenner, ville du ønsket å kunne ha reell brukermedvirkning i de valg som foretas i din/deres hverdag? Er svaret på dette JA, så les videre! Det trengs minimum 300 underskrifter av personer bosatt i Indre Østfold Kommune for at vi skal kunne få kommunestyret til å behandle en sak om fritt brukervalg for BPA-tjenester i Indre Østfold Kommune. Dersom du ikke er bosatt i Indre Østfold Kommune vil dessverre stemmen ikke telle, da du ikke er bruker av kommunens tjenester. Indre Østfold Kommune har ikke fattet et politisk vedtak vedrørende fritt brukervalg på BPA-tjenester. I nylig dialog med enheten Koordinering og Inntak som forvalter vedtak i BPA-ordningen fremkommer det at siden kommunen uansett bestemmer er både det å ha og det å dokumentere brukermedvirkning irrelevant ifølge skriv av 30.01.23 signert av leder i enheten selv. De hevder også at de følger de føringer som foreligger i kommunen når det ikke er vedtatt fritt brukervalg på politisk nivå. Dette selv med konsesjonsavtaler med mange private leverandører. Det oppleves at de på mange måter er mer opptatt av at de bestemmer, enn å komme brukers behov i møte. Bakgrunnen for denne underskriftskampanjen er at vi opplever liten eller ingen brukermedvirkning når det gjelder utforming av lovpålagt BPA-tjeneste. Vi er på ingen måte inkludert i avgjørelsen av hvem som skal levere tjenesten. Vi blir nektet å velge leverandør av tjenesten, samtidig som vi ser at andre får lov. Vi ønsker, i likhet med andre, å velge en leverandør som både ser oss og som også er spesialisert i levering av denne tjenesten og som har spesialisert seg innen ulike fagområder. Enheten sier de avgjør hvem som skal være arbeidsgiver fra sak til sak, men ønsker ikke fremlegge kriteriene som ligger til grunn for valget som skal sikre likebehandling av brukerne i kommunen. De evaluerer heller ikke i samarbeid med bruker, og har per i dag ingen reell brukermedvirkning på individnivå. Dette er ikke i tråd med gjeldende regelverk og anbefalinger. I artikkel i Smaalenene 07.04.23 fremkommer det at det finnes kun 32 brukere av BPA-tjenester i kommunen. Indre Østfold Kommune har i skriv av 01.12.22 til NHO Geneo uttalt at de i mai 2020 inngikk avtale med 17 ulike private leverandører av BPA-tjenester. I samme skriv fremkommer det også at kommunen har 2/3 av sin BPA-leveranse hos private aktører, men det vektlegges at det ikke foreligger noe politisk vedtak. Det faktum at hele 2/3 av de som mottar BPA-tjenester i dag har privat leverandør og i så måte har valgt bort kommunal levering av tjenesten, sier noe om hva brukerne av tjenesten selv ønsker. Hva flertallet av tjenestebrukerne har valgt ses dermed bort i fra når kommuneadministrasjonen skal bane vei for fremtiden. Dersom kommunen ønsker å levere tjenesten selv bør de først og fremst sørge for at brukerne frivillig ønsker å velge de. At man har et brukervalg, vil bidra til å øke kvaliteten på tjenesten. Regjeringen har i 2015 laget en veileder for kommuner som ønsker å innføre fritt brukervalg. I den står det følgende: «Regjeringen vil sikre innbyggerne gode tjenester blant annet gjennom økt valgfrihet for brukerne. Brukervalg gir den som trenger offentlige tjenester et større mangfold av tilbud, og større innflytelse over eget liv. Kommunene står for en stor andel av de offentlige velferdstjenestene. Ved å legge til rette for økt grad av brukervalg, vil innbyggerne kunne få reell valgfrihet når de mottar tjenester fra kommunen. Samtidig vil brukervalg bidra til økt oppmerksomhet på kvalitet og best mulig tjenester til innbyggerne.» At man kan velge mellom ulike leverandører gjør også at man kan velge å samarbeide med de man opplever at faktisk ønsker hjelpe. Det gjør at de som forvalter tjenesten til enhver tid må gjøre sitt beste. Det gjør at dersom man opplever nedlatende holdninger og dialog, slik som når ansatte i kommunen ber brukeren skaffe seg nye venner fordi man signaliserer at man ikke kjenner noen som er spesielt fornøyd med samarbeidet med enheten, så har man valgmuligheten til å ha et samarbeid med andre leverandører som ikke medfører en ekstra belastning i et allerede krevende liv. For ja, dette er faktisk uttalt fra en av kommunens mellomledere. Et samarbeid man ikke kan velge bort uten fritt brukervalg, og et samarbeid man ikke kan velge bort grunnet medfødte spesielle behov og behov for bistand. BPA er en lovpålagt helse- og omsorgstjeneste etter helse- og omsorgsloven § 3-8 og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1d. Kommune enheten påstår at brukermedvirkningen er oppfylt ved at de oppfyller sin plikt til å levere en BPA-tjeneste. Dette er ikke korrekt. Det å oppfylle en lovpålagt tjeneste kan ikke likestilles med å gi reell brukermedvirkning. Lov om pasient- og brukerrettigheter § 3—1 sier at tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Ifølge Helsedirektoratet har brukere rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukerne. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem. Brukermedvirkning innebærer at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. I rundskriv I-9/2015 om BPA står følgende: «Departementet vil også peke på pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd som slår fast at det ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 og § 3-8 om BPA, skal legges stor vekt på hva pasient og bruker mener. I Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA (IS-2313) står det videre at «Arbeidsgiveransvaret i en BPA - ordning kan organiseres på ulike måter. Kommunen kan ivareta arbeidsgiveransvaret selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private aktører om å tilby BPA og herunder å ivareta arbeidsgiveransvaret. Dersom det vurderes som en hensiktsmessig og forsvarlig løsning kan ansvaret for å ivareta arbeidsgiverfunksjonen også overlates til brukeren selv. Dette må vurderes i samarbeid mellom BPA- brukeren og kommunen for å finne den beste løsningen for den enkelte.» I rundskrivet, punkt 3.2, står det også følgende: «I samsvar med bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd bør det legges stor vekt på hva brukeren mener i spørsmålet om hvem som skal være arbeidsgiver. Det vises i denne sammenheng videre til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 som slår fast at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved av utformingen kommunens helse- og omsorgstjeneste». Her bør man merke seg at det ikke bare skal legges vekt på hva brukeren mener om hvem som skal være arbeidsgiver for assistentene i BPA-ordningen. Dette skal tillegges stor vekt. Dette betyr i praksis at det skal meget vektige argumenter til for å overstyre brukerorganisasjonenes og brukerens mening om hvem som skal være arbeidsgiver. Vi kan i dag selv velge for eksempel fastlege, tannlege, fysioterapi, ergoterapi, jordmor, sykehus eller behandlingssted. Vi velger barnehage og fritidstilbud til våre barn, men per i dag ønsker ikke Indre Østfold Kommune at vi skal velge leverandør av tjenester som blant annet foregår i vårt eget hjem. Det som utføres i vår aller nærmeste sone nektes vi per i dag brukermedvirkning på. Det er ikke en positiv utvikling. I en artikkel fra Arendalsuka 2021 står det at det på det tidspunktet er 150 kommuner i Norge som har fritt brukervalg på BPA-tjenester. Det er 356 kommuner i Norge, det vil si at det i 2021 var 42% av landets kommuner som hittil har innført fritt brukervalg på BPA. Indre Østfold Kommune signaliserer at de ikke ønsker å være med på denne utviklingen, og på denne måten gir de innbyggerne i kommunen mindre brukervalg og mindre medbestemmelse i sine tjenester. Vi er prisgitt kommuneadministrasjonen og deres vedtak på tjenester på mange plan. Dette gir på mange måter kommunen «stor makt» over våre liv. Indre Østfold Kommune har tjenestekonsesjon med 17 BPA leverandører, og en andel på 2/3 av leveransen fra private aktører. Allikevel tillater de nå i 2023 ikke brukerne å velge selv, og de ønsker å reversere en praksis som tydelig viser at brukernes valg ikke er kommunen. Alt ligger til rette for fritt brukervalg for BPA-tjenesten i Indre Østfold Kommune, foruten om at enheten som leverer tjenesten gjør forskjell på hvilke brukere som får et reelt valg. For å sikre reell brukermedvirkning i BPA-tjenester er vedtak på fritt brukervalg det eneste riktige! Dersom Indre Østfold Kommune’s politikere ikke ønsker å fatte vedtak om fritt brukervalg på BPA-tjenester dersom denne underskriftskampanjen får nok stemmer, velger de både å se bort i fra gjeldende lovverk om brukermedvirkning, de velger å se bort ifra rundskriv om BPA, og de velger å se bort ifra hva brukerne av tjenesten faktisk ønsker. Håper så mange som mulig vil være med å støtte denne kampanjen med en underskrift. Dette er en viktig sak i mange menneskers liv, både i dag og for fremtiden. Mvh Lene Staw Ved behov for mer informasjon kontakt meg gjerne på: lenestaw@gmail.com eller telefon 99561212.