I Ås kommune koster det i dag rundt 13 500 kroner i gebyr bare for å søke om å utbedre et ildsted – enten det gjelder å bytte til en mer rentbrennende og energieffektiv peis, eller å sette inn stålrør i pipen. Dette er et dramatisk hopp fra 3 200 kroner i 2023. Kommunen viser til prinsippet om selvkost. Dersom dette gebyret faktisk representerer kommunens reelle kostnader, tilsier et enkelt regnestykke følgende: En administrativ kommuneansatt tjener i snitt ca. 256 kr per time. Da må kommunen ha brukt: 13 500 kr / 256 kr/time ≈ 52 timer Det tilsvarer 1,4 hele arbeidsuker, ca. 7,5 arbeidsdager, per søknad. Det er svært vanskelig å tro at én byggesøknad om et ildsted krever over en uke med fulltids arbeid. Dette fremstår ikke som selvkost – det fremstår som kraftig overprising. Faktisk ligger Ås kommune nå på et av de høyeste nivåene i landet for akkurat denne typen tiltak. Til sammenligning: • Oslo kommune: ca. 5 000 kr • Nordre Follo: ca. 4 200 kr • Ås kommune: 13 500 kr Forskjellene er så store at det er grunn til å stille spørsmål ved om gebyret i Ås er satt i tråd med regelverket. Samtidig er tiltakene det søkes om, nettopp de som øker brannsikkerheten, reduserer risiko, og bidrar til tryggere boliger i kommunen. Bedre ildsteder og stålrørsforinger: • senker brannfaren • reduserer behovet for feiing og inspeksjon • gagner både innbyggerne og kommunen økonomisk på sikt Et så høyt gebyr blir derfor et aktivt hinder for folk som ønsker å forbedre sikkerheten i hjemmet sitt. Det er uheldig, det er dårlig samfunnsøkonomi, og det svekker den kollektive brannberedskapen i kommunen. Gebyret må reduseres – ikke bare for rettferdighetens skyld, men for å sikre at innbyggerne faktisk har råd til å ta ansvar for egen brannsikkerhet.